Huskeliste for kollektivtransport
Folk kan ikke oppføre seg. Spesielt på T-banen virker det som om folk har glemt hva foreldrene deres lærte dem da de var små. Som en påminnelse har du her ei huskeliste for hvordan du skal oppføre deg:
- Hvis du går på T-banen: Gå først til sida så de som skal ut slipper ut uten å måtte presse seg fram forbi deg.
- Hvis du sitter på T-banen: Reis deg og gi bort plassen din til gravide, foreldre med småbarn eller hvithårede mennesker i stedet for at du skal sitte og de skal stå.
- Hvis det er fullt på T-banen: Ikke stå rett foran døra hvis du ikke skal ut eller inn.
- Hvis det er andre pÃ¥ T-banen: Ikke snakk høyt og om kapp med venninna di om hvor forferdelig livet ditt er fordi du har ikke bare én, men to gutter som er forelska i deg, “og det er bare sÃ¥ utrolig teit, assa. Og han, bare:’-', og jeg bare:’-'”. Vi andre bryr oss nemlig ikke, snakk derfor litt lavere, vær sÃ¥ snill, tusen takk.
- Hvis det er andre på T-banen: Ikke tru noen på livet på telefonen mer enn én gang i løpet av reisen. Vi andre hørte deg første gang, det gjorde han på den andre enden av linja også.
Har jeg glemt noe?
allernådigst, Thomas
(Om|Mer av)
1. November 2006 kl 22:28
Syns det var fornuftige bud jeg, Thomas. Særlig den første syndes det mye mot. Gjetter på at banen kunne spart inn noen prosenter i tid hvis alle fulgte samme system når de gikk av og på.
Ballonghuer i dype samtaler er kanskje det mest irriterende, særlig hvis (siden?) volumet har gått over hviskenivå. Får prøve å svare med samme mynt neste gang: Og jeg bare, den rekka der konvergerer jo lissom ikke i hele det komplekse planet da, for når modulusen til z blir større enn 1 blir det lissom bare totally feil lissom. Herregud ass. Verdt et forsøk?
Og til slutt en siste regel: Om du skal ta linje 1 mot Frognerseteren en søndags formiddag og attpåtil har med deg sykkel og skal av på et sted du antar kommer før de resterende passasjerers (som har kommet på seinere) avstigningsstasjon, sørg for all del for at du ikke lar disse andre menneskene plassere sykkelene sine på en slik måte at det tar minutter, ja, for ikke å si år og dag for deg å få løfta fram sykkelen din fra innerst i sykkelhaugen etter at de som hadde sykkelene sine ytterst først har vært så vennlige og tatt disse ut på plattformen sånn at du skal komme deg ut uten noen problemer. Sånt er bare kaotisk og skaper forsinkelser.
2. November 2006 kl 12:38
Matematikk + rosa tyggis og platåsko = Robin
2. November 2006 kl 13:02
Off, skumle mentale bilder av Robin i rosa… *grøsse*
Men ved ettertanke er rosa det samme som ei sol-bleika Liverpool skjorte, sÃ¥ kanskje ikkje sÃ¥ umuleg som forventa… Hehe
3. November 2006 kl 2:21
Stort sett enig. Når det gjelder andre som snakker i telefonen, er det selvsagt irriterende, men ikke fordi jeg ikke er interessert. Det verste er å bare høre den ene delen av samtalen, hvor du irriterer deg grønn over å ikke vite hva den andre svarer. Vel, jeg er kronisk nysgjerrig, selv om jeg prøver å skjule det, men jeg er ikke aleine: http://www.forskning.no/Artikler/2004/april/1082979875.35
4. November 2006 kl 8:48
Jeg irriterer meg ikke så mye over at folk snakker i telefonen. Hva som går mer innover meg er at folk truer andre folk på livet over telefonen. Jeg har opplevd nettopp det to ganger på ca et år, og syns det er ganske ille.
9. January 2007 kl 13:14
[…] Nei. Jeg har blitt en av _dem_. De som absolutt ikke kan oppføre seg normalt høflig i det offentlige rom. Jeg har falt ned til et nivÃ¥ som burde vært forbeholdt fjorten Ã¥r gamle jenter med rosa klær og hunder pÃ¥ størrelse med smÃ¥ katter. Jeg er en slem, slem gutt. […]